Marsvin

Litt fakta:

Marsvin tilhører gnagerne,en gruppe dyr som gjenkjennes ved at de har et par øvre og et par nedre fortenner som er konstruert til å gnage. Marsvin er dagaktive og er et av få gnagere med et visst fargesyn. De har også veldig god hørsel og kan høre høyfrekvente lyder som ikke oppfattes av mennesker. Et fullvoksent marsvin er mellom 22-35 cm langt og stammer fra Sør-Amerika,hvor dens ville slektninger lever i Peru. Marsvin har et velutviklet språk seg imellom. Dyrene er kvikke og vaktsomme og varsler hverandre om farer med pipe- og kvekkelyder. Det finnes flere arter av ville marsvin,men det marsvinet vi kjenner har blitt holdt som tamme kjøttdyr i indianernes landsbyer i flere hundre år. I vill tilstand lever marsvinene i grupper på mellom 5-20 dyr. De graver små huler i jorden og tunnelsystemer i gresslaget. Hulene brukes som soveplass og skjul for fiender. Marsvinet kom til Europa på 1600-tallet.

Det finnes tre hovedvarianter av vårt domestiserte marsvin:

* Den glatthårede varianten er korthåret og fås som ensfargede i blant annet sort,hvit,krem,gylden,samt i to- eller trefarget. Fargemønstrene er de samme som hos kanin.

* Abysinere er også korthåret,men pelsen er grovere og arrangert i kranser og rosetter. Denne varianten fås også i ulike farger.

* Peruanere er langhårede marsvin (opptil 30 cm lang pels) og finnes i mange forskjellige farger. Langhårede marsvin bør børstes daglig for å unngå floker i pelsen.

FØR du skaffer deg marsvin bør du tenke på :

Marsvin har en naturlig levealder i fangenskap på opptil 10 år. Du må altså være forberedt på å stelle et dyr daglig i mange år hvis du skaffer deg marsvin. Selv når kjæledyr anskaffes til barn er det de voksne som må ta hovedansvaret for dyrenes velferd.

Buret- kjøp et bur som er så stort at du er sikker på at det blir plass til både hus,tumleplass,leker og aktiviteter for så mange marsvin som skal bo i det. Marsvin trenger et hus hvor de kan sove og gjemme seg hvis de blir utrygge. I tillegg trengs høyhekk,drikkeflaske og en solid matskål som ikke kan velte. Materiale til å gnage på er også en nødvendighet. Plassèr buret på et trekkfritt sted,opp fra gulvet og sikret mot andre dyr som for eksempel familiens hund eller katt. De kan virke truende for et marsvin. Buret bør ikke stå direkte i sollys eller for nære varmovner.

Marsvi elsker solskinn og bør få sine daglige turer ute i det fri om sommeren.

Fôring- Marsvin er vegetarianere som er tilpasset å spise gress og planter. Høy av god kvalitet og friskt gress og friske planter som løvetann og groblad bør være basisen i marsvinets kosthold og gis daglig.

Pass på at høyet er tørt og støvfritt. Muggent høy og grøntfôr kan medføre sykdom og i verste fall død for marsvin.

Marsvinet har ikke evne til å fremstille C-vitamin selv og trenger derfor dette tilført i fôret.

Marsvin drikker lite vann hvis de fôres med mye grønt og lite tørrfôr,men dyr i fangenskap skal alltid ha tilgang til friskt vann. Mineralstein bør også være tilgjengelig for marsvinet.

Helse og sykdom:

Et sunt og frisk marsvin er aktivt og oppmerksomt. Pelsen er bløt og skinnende,øynene klare og blanke.Den er ren rundt nese,øyne,ører og endetarm. Klørne må av og til trimmes. Morsjon og riktig ernæring er den beste forebygging av sykdom.

Mangelsykdommer grunnet feilernæring er den vanligste årsaken til sykdommer hos marsvin. Dette kan vise seg som håravfall,hudsykdommer og tarmsykdommer,slapphet,kramper,lammelser og kortpusthet. Mangel på godt høy kan medføre pelsnapping,dødfødte unger og dårlig almenntilstand.

Utslett og håravfall kan også være forårsaket av midd eller ringorm. Søk råd hos veterinær.

Marsvin blir ofte forkjølet. Tegn på dette er hosting,nysing og rennende nese. At marsvinet sitter mye stille og pelsen reiser seg er andre tegn. Søk råd hos veterinær.

Diare er ofte et symptom på tarminfeksjon og resultat av dårlig mangelfull fôring. Søk råd hos veterinær hvis marsvinet blir medtatt.

Tennene til marsvinet vokser hele livet. Det er derfor viktig at de slites naturlig. Hvis dyrene får grener,hard mat etc. å gnage på regulerer dette oftest seg selv. Hvis de vokser seg for lange eller skjeve må de klippes. Kontakt veterinær.

Kilde: mattilsynet